Det dundres løs på gamle blikkbokser. En liten gjeng på tre personer har samlet seg to kvartaler fra skolen «presidente Médici». Dette er den første aksjonen til ungdomsbevegelsen «Levante Popular da Juventude» (LPJ) i Cuiabá i delstaten Mato Grosso. Så kommer fem til. Ungdomsbevegelsen LPJ vokser i Brasil. Dette er en felles plattform for unge mennesker, fra universiteter, skoler, perifierien og fra rurale områder, som ønsker strukturelle endringer i landet. Foreløpig er organiseringen i Cuiabá så vidt begynt, men motivasjonen er på topp før den første aksjonen.
«Anos de chumbo»
LPJ valgte skolen «presidente Médici» som mål for aksjonen. Denne er en av mange hundre i Brasil som bærer navnet til en tidligere militærdiktator. Presidenten Emílio Médici satt fra 1969 til 1974, en periode som i brasiliansk historie er kjent som «anos de chumbo» - de hardeste årene under militærdiktaturet hvor all oposisjon ble brutalt undertrykt. Det er ikke bare skoler i Brasil som har fått navn etter noen av landets værste undertrykkere. Parker, gater og offentlige steder er prydet med skilt som stolt viser fram «Brasils historie». Det er dette LPJ og en rekke andre organisasjoner og bevegelser i Brasil vil ta et oppgjør med. Markeringen av 50 års jubilieumet for kuppet, ble anledningen for å samle store og små grupper over hele landet til å markere den historien som Brasil ikke forteller. Historien om hvem som ble torturert, kidnappet, og drept av de som henger rundt som skilt i dag.
Selektiv hukommelse
"Vi ungdommer reiser oss opp i dag mot straffefrihet! Vi skal fortelle den historien vi aldri ble fortalt".
Mange vet ikke hvem Médici er, eller hvilken rolle han spilte i Brasils historie. LPJ mener det har med å gjøre at det er lagt et lokk på historien. Mange av dem som var ansvarlige for militærdiktaturet har viktige politiske roller også i dag. Om man først begynner en prosess mot noen, vil det avdekke mer enn maktaparatet kan tåle. Men denne prosessen er satt i gang. Brasils president Dilma Rouseff, som selv ble torturert under diktaturet, opprettet en sannhetskommisjon den 18 november 2011. Kommisjonen består av sju personer med mandat til å undersøke forsvinninger, tortur og drap i løpet av det 21 år lange militærdiktaturet. Mandaten innebærer ikke å åpne opp for straffeforfølgelse, og det er her mange har kritisert en svakhet ved kommisjonen.
"Et navn kan ha stor betydning. Også navn på skoler. Enda så utrolig det kan høres ut så er det vanlig i Brasil at skoler har navn etter diktatorer. Bare i delstaten Rio Grande do Sul er det 46 skoler som har navn etter en av Brasils diktatorer. Hva er det vi viderefører til nye generasjoner om vi ikke stiller spørsmål ved dette?" Sier aksjonistene fra LPJ i Cuiabá.
Brasil har ikke hatt noe oppgjør med sin egen fortid. Hukommelsen fra diktaturet har blitt bestemt av regjeringa som i stor grad har vært regimetro helt fram til Rouseff fikk satt ned sannhetskommisjonen. Til da hadde militære tjenestemenn vært beskyttet av en amnestilov fra 1979. Det var den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen som gjennom en dom i 2010 fastlo at amnestiloven ikke er legitim, og dermed tvang Brasil til å åpne opp for etterforskning.
1196 kors
Den 1. april våknet brasilianerne til nye gatenavn flere steder i Brasil. I Campo Grande, hovedbyen i delstaten Mato Grosso do Sul, ble gata «Costa e Silva» byttet til «Edson Luís». Den unge studenten Edson Luís var en av mange ofre som ble drept i 1968. I går hang navnet hans klistret over navnet til hans drapsmann Artur da Costa e Silva. Det er ikke bare skilt som blir hengt opp, men også aksjoner kalt «scrach». I en «scratch» møter aksjonistene opp foran huset til det som var agenter, militære eller intellektuelle bak den systematiske torturen som ble gjennomført under diktaturet, og marker sin avsky for manglende rettforfølgelse med å male på bakken foran huset eller henge opp plakater. Dette gjorde LPJ foran huset til Oberst Carlos Alberto Brilhante Ustra, kjent som «Dr. Tribiriçá» av agenter og sine ofre. «Dr. Tribiriçá» er ansvarlig for å ha koordinert tortur på over 500 personer som kjempet mot diktaturet i Brasil. Dette har han aldri blitt straffet for. I Brasilía gikk de jordløses bevegelse (MST), sammen med bondebevegelsen for kvinner, og jordbruksbevegelsen for småbrukere, sammen i en felles aksjon. På gress-sletta foran kongressen i Brasils hovedstad satte de opp 1196 kors, et kors for hver bonde drept under diktaturet.
Ropene fra gata er bedre enn stillheten fra et diktatur
Symbolaksjonene over hele landet har sin effekt. Etter å ha delt ut informasjon om hvem president Médici egentlig var, og etter å ha hamret løs på bokser og sunget av full hals om retten til sannhet, ble studentene i Cuiabá invitert inn av skolens ledelse. Før aksjonen ba de om lov til å gjennomføre den inne på skolens område, noe de ikke fikk tillatelse til og dermed måtte den gjennomføres på utsiden av skolemuren. Effekten var likevel den samme. Skoleledelsen har gitt LPJ grønt lys for å informere i timene på skolen om Médici og diktaturtida. Dette er første steg for å kunne bytte navn på «diktatorskolen», slik andre har klart før dem. Den tidligere nevnte studenten som ble drept under diktaturtida, Edson Luís, er i dag navnet på en skole i Paraná som tidligere het Escola Estadual Presidente Costa e Silva. Navneendringen kom etter aksjoner fra skolens elever. «Ropene fra gata er bedre enn stillheten fra et diktatur», skrev journalist Emilson Garcia Ferreira Júnior, for LAGs tidsskrift september i fjor. Dette skrev han etter store demontrasjoner sommeren gjennom da Brasil ble tatt på senga av massiv mobilisering. Tusenvis på tusenvis tok til gatene, uredd og i møte med et delvis svært brutalt brasiliansk politi. Verken tåregass, fengslinger eller kuler fikk satt et stopper for demonstrantente som bare vokste i antall. Mange er spente på hva som vil skje framover mot VM, presidentvalg og siden OL i Río de Janeiro. Levante Poular da Juventude er i hvert fall instilte på å bygge bevissthet og å gjennomføre stadig flere aksjoner.